Dialekt skriftlig

Skriveråd for dialekt

Det kan være forskjellige grunner til at folk velger å skrive slik de ellers bare snakker. Og det kan virke rart at jeg da råder deg til å skrive slik at det ligner mest mulig på vanlig norsk. Hva er da vitsen? spør du kanskje. Tenk deg en erfaren skuespiller som bare bruker noen små enkle (men tydelige) tegn og bevegelser for å framstille en spesiell type. En amatør overspiller hele tiden.

Brecht skal ha sagt at man kan ikke være pompøs på dialekt. Det skyldes den direkte, enkle og usminkede formen. Når du venner deg til å bruke den vil du oppdage at din normerte norsk blir bedre av det. Derfor er det slett ikke dumt å skrive dialekt av og til. Det er god trening i å føre et klart og rasjonelt språk.
Dette er min metode:

1. Følg normen

Velg alltid den løsningen som ligner mest på vanlig skriftlig norsk. Hvis en stum bokstav skrives i vanlig norsk skal du skrive den i dialekt også (f.eks t-en i ‘det’). Hvis du skriver ‘ld’ på norsk, f.eks. i ordet ‘kveld’ skal du gjøre det også når du skriver dialekt. Ikke skriv ‘kvell’, det ser tåpelig ut. Samme med å-lyd; hvis en å-lyd skrives med o på vanlig norsk skal det stå sånn på dialekt også: Alvor. Va det noge. Du tore ikkje. Noen sier ‘tør kje’ . Da skrives det med ‘ø’ så klart.

2. Ikke skriv lydskrift

Dialekt er tale. Skriftlig dialekt er skrift. La det se ut som skrift, og ikke prøv å lære folk fra andre kanter av landet å lese din dialekt lydrett.

3. Ikke erstatt stumme bokstaver med apostrofer

Rare ting i skriftbildet ødelegger lesbarheten. Skriv de stumme bokstavene hvis de trengs, ellers ikke. Husk at for de som kan dialekten spiller det ingen rolle. For de andre kan det utgjøre forskjellen mellom lesbart og ikke lesbart.

4. Skriv mellomrom

Selv om du trekker ord sammen når du snakker skal du skrive dem hver for seg. Ellers blir det vanskelig å lese, også for de som kan dialekten. Du skal altså skrive ‘ka e hu’ (=Hva er klokken), ikke ‘kaeu’.

I en sangtekst har du ofte valget mellom å skrive stavelser som ikke skal synges eller å ta dem bort og gjøre teksten litt mer ubegripelig. Normalt skal du stole på at sangeren fikser det og heller hjelpe den tilfeldige leseren til å ta poengene.

5. Ikke skriv sms

Sms er ok på små skjermer, men i full tekst ser det bare jålete ut.

6. Spar på ordene

Selv om du skriver noe som egentlig er muntlig skal du ikke fylle opp teksten med jabb. Unngå muntlige overflødigheter som ‘Jo, du ser det atte…, liksom…, på ein måde…, for å sei det sånn…’ osv. Dette gjelder også når du skriver vanlig norsk.

Likevel, som George Orwell kunne sagt: Det er bedre å bryte disse reglene enn å skrive noe som ser helt knalsk ut.