Harde skuldingar

Aftenbladets forside om morgenen 5 januar (papir og nett) domineres av et bilde av forfatteren Vigdis Hjorth og den dramatiske tittelen “Skulda for plagiat”. I papiravisens del 2 er en hel dobbeltside avgitt til denne saken. Øverst står det “Harde skuldingar”. Her har man bilde av en morskt utseende professor (i lesevitenskap) som ser mørkt og strengt ned på fotografen og liksom har hele Storhaug i ryggen. Under dette bildet står, med strek foran, så det ligner et sitat: “-Hjorth plagierer Sebald”. Dette utpensles videre i ingressen og deretter i artikkelens første avsnitt.

Så kommer det fram at det er avisens egen journalist som har gått til den sinte professoren og bedt ham mene om dette. For alt jeg vet har han vært hos mange andre før han fikk napp. Han skryter dertil av at han trolig er den første som har påpekt overlapping mellom Hjorths og Sebalds tekst. (Hjorts bok kom ut i 2008.) Det kan bety at ingen andre har sett det, eller at ingen andre syntes det var noe å bry seg om.
Hjorth har fått halve dobbeltsiden til å forsvare seg. Hun påpeker at det hun har gjort er trygt innenfor rammene av hva en skjønnlitterær forfatter kan gjøre. Vi som leser hele artikkelen sitter igjen med inntrykket av at dette er et område hvor grensene ikke er så lett å bestemme. Mange av oss visste dette fra før.

Skal en journalist bare fortelle om virkeligheten eller skal han gripe inn i og endre den? Ingen har krevd at Hjorth stryker setninger fra boken sin, ingen har krevd erstatning, Sebald er død og ingen har gjort noe som helst med dette, utenom Aftenbladets journalist som har funnet en streng professor og brukt ham som påskudd for å lage et kjempeoppslag og dominere forsiden. Særlig det siste må jo være en umåtelig fristelse for en ivrig journalist. Men han skriver som om det finnes en sak, og det gjør det ikke. Det er bare journalistens måte å fortelle at han leser bøker. Ja vel, flink gutt, men hva var vitsen? Ble vi klokere av det? Nei, de små faktaboksene med biografier og definisjoner er ikke nok til å forsvare denne manøveren. De er der bare for at dette skal ligne på seriøs journalistikk og ikke den svertekampanjen det egentlig er. Ble vi underholdt av det? Kanskje noen, kanskje litt. Solgte det mange eksemplarer av avisen? Ja, vet du, det tror jeg faktisk.