Forleden hadde jeg fornøyelsen av å se Disneyfilmen The princess and the frog. Som far til to jenter har jeg fått se litt av hva Disneykonsernet har spydd ut gjennom de siste 10-15 årene, og det har ikke vært særlig oppløftende. Spesielt ikke hvis man tar Disney Channel med i betraktningen. Gleden var derfor stor da jeg satt der og gradvis fikk følelsen av at dette var noe.
Allerede åpningsbildene minner om tegneteknikken fra de gamle filmene. Og så har du musikken. Jeg visste ikke da at det var Randy Newman som hadde laget den. Jeg bare hørte at dette svinger helt annerledes enn vanlige Disneylydspor av det sukreste slaget. Jeg hørte også at tekstene har akkurat den halvironiske, ledige, men samtidig uhyre presist karikerende snerten Newman er så kjent for. Man skjønner at dette ikke er skrevet av en komité, men av et menneske med kunstnerisk teft, vilje og integritet.
Etter et vers eller så av “Down in New Orleans” sa jeg til Turid: Dette må da være Dr. John? Det var det. Utrolig mange sterke musikere har fortalt verden om New Orleans, men hvis du skal nevne bare fem av dem tror jeg du må ha med Dr. John. Det er rett og rimelig at han er til stede på lydsporet i en film som handler om New Orleans, Mardi Gras og Voodoo.
Historien er god. Dramaturgien er også god, og den er heldigvis ikke så forenklet at man føler seg matet med teskje. Disneyfilmer består ofte av en del magi, og her – i en film fra Voodooland – har de ikke spart på konfekten. “Magisk urealisme” kan du trygt kalle det. Min gamle dramaturgilærer pleide si: “Hvem vil betale penger for å sitte i et mørkt rom og se på virkeligheten?”
“The princess and the frog” er ikke en grensesprengende film. Det er Disney, og derfor er det pr. definisjon “good clean fun”. Men det er mer: Filmen er tenkt ut og satt sammen av håndverkere som har respekt både for seg selv, hverandre og fagene sine. Kommersielt, så klart; moraliserende, javisst; epokegjørende, neppe. Skjønt, dette viser at Disneykonsernet ikke er uten evne til å nærme seg fordums storhet. Jeg håper filmen spiller inn såpass at de blir oppmuntret til å prøve videre. For The princess and the frog er et virkelig godt forsøk!