En tysker som skrev italiensk musikk for et engelsk publikum – det er den korte beskrivelsen av komponisten George Frideric Handel.
Det rare er at hver gang, vel nesten hver gang det skrives om ham i Norge heter han Händel (med tødler). Dette til tross for at han ble engelsk statsborger og gikk over til å kalle seg Handel (uten tødler) FØR han komponerte de verkene han er mest kjent for – som f.eks. Messias.
Hvorfor er norsk presse og musikkvitenskap så oppsatt på å omtale ham som tysker? Det er flere grunner til det. Norske musikkvitere og musikkskribenter har egentlig aldri erkjent at England har musikk. Derfor bekrefter de sine egne fordommer ved å kaller Handel for Händel – gjør ham til tysker. Tysk (og østerriksk) musikk er nemlig det som er noe i norsk musikkhistorisk forståelse. Bare se på repertoaret til de store orkestrene.
At de samtidig prøver å avanglifisere Henry Purcell ved å uttale etternavnet hans med samme trykk som i “hotell” kan være et utslag av den samme holdningen: England har ikke musikk. Hvis de uttaler Purcell litt rart kan man nesten tro at han er fransk eller noe. Men Purcell skal uttales med trykk på første stavelse – som i “pensel”. Og han er så engelsk som noen. (Denne feilen kan man til og med oppleve at briter gjør selv – det fins snobber i alle land.)
Det kan tenkes at norske orkestre, biblioteker og kringkastere først og fremst forholder seg til tyske musikkforlag. Disse vil ha interesse av å fremme “sine” komponister, og det er naturlig å tro at de har flest tyske. De store forlagene er imidlertid gjerne multinasjonale. Et berømt forlag som Edition Peters er etablert både i London, Frankfurt og New York. Så selger de da også Handelutgaver både med og uten tødler.
Her er Handels signatur i to utgaver. Det fins ulike Handel-signaturer på nettet, så trolig er noen av dem utført av kopistene som renskrev manuskriptene hans. De er likevel høyst troverdige (og konsekvente) hva angår stavemåten – ettersom de høyst sannsynlig har vært kontrollert av mesteren selv.
Hvem er de da, disse store engelske komponistene? Her er noen: William Byrd, Benjamin Britten, John Dowland, Edward Elgar, Orlando Gibbons, George Frideric Handel, Gustav Holst, Hubert Parry, Henry Purcell, John Rutter, Charles Stanford, Arthur Sullivan, Thomas Tallis, John Taverner, Andrew Lloyd Webber, Samuel Wesley, Ralph Vaughan Williams. Har jeg glemt noen? Ja, selvfølgelig. Har England musikk? La den som har ører, høre.
Allerede åpningsbildene minner om tegneteknikken fra de gamle filmene. Og så har du musikken. Jeg visste ikke da at det var Randy Newman som hadde laget den. Jeg bare hørte at dette svinger helt annerledes enn vanlige Disneylydspor av det sukreste slaget. Jeg hørte også at tekstene har akkurat den halvironiske, ledige, men samtidig uhyre presist karikerende snerten Newman er så kjent for. Man skjønner at dette ikke er skrevet av en komité, men av et menneske med kunstnerisk teft, vilje og integritet.